Ny artikkel: Psykisk helsekompetanse blant unge asylsøkere og flyktninger

Resultatene fra den systematiske litteraturstudien, basert på elleve kvalitative studier, viser at forståelse av psykisk helse varierer. Noen unge knyttet psykisk helse til kropp og sinn, mens andre forbandt det med livssituasjon, spiritualitet, eller religion. De håndterte psykiske utfordringer på ulike måter, for eksempel gjennom bønn, samtaler med religiøse ledere, eller ved å betro seg til venner og familie.

Helse- og sosialfaglig personell ble ofte oppfattet som lite hjelpsomme, hovedsakelig på grunn av manglende kulturell kompetanse. Flere uttrykte mistillit til helse- og sosialfaglig personell, som de mente fokuserte for ensidig på fortiden. I tillegg ble stigma knyttet til psykisk helse identifisert som en sentral barriere for å søke hjelp.

Ulik forståelse påvirker den hjelpesøkende atferden. Det nåværende konseptuelle rammeverket for psykisk helsekompetanse, som har vært under utvikling siden 1997, bør videreutvikles som begrep for å inkludere et bredere spekter av perspektiver. Fagpersoner bør få opplæring i helhetlig tilnærming som tar hensyn til både kulturelle faktorer og brukererfaringer. Psykoedukasjon for å redusere stigma, kan integreres i psykisk helsearbeid gjennom bruk av kulturelt tilpasset terminologi som de unge kjenner seg igjen i.  Dette vil kunne bidra til utviklingen av programmer for psykisk helsekompetanse og tjenester som er bedre tilpasset ulike kulturelle perspektiver.

Artikkelen kan leses i sin helhet her

Skrevet av: Eli Sandsgård-Hilmarsen